Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

I årsrapporten for 2009 skrev Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag om helsepersonells vurdering av sjølmordfare. Bakgrunnen var erfaring med saker der pasient eller pårørende har kontakta helsetjenesten og meldt om fare for suicid, men opplevd at henvendelsene ikke ble tatt alvorlig nok. Noen ganger endte det med tap av liv. Pasient- og brukerombudet konkluderte med å anbefale vurdering av hvorvidt psykiatriske institusjoner, fastleger og legevakter har gode nok system og redskap for vurdering av sjølmordsfare. Også Helsetilsynet i fylket har stilt liknende spørsmål.
På denne bakgrunnen inviterte Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger Pasient- og brukerombudet og Helsetilsynet til møte om spørsmålet 19. april. Det var avdelingsoverlege Nils Håvard Dahl som innleda med synspunkt fra tjenesteyterperspektiv. Han ga et innblikk i hva forskning kan fortelle om risikogrupper og -personer. Det ble også vist til at det nærmest er umulig å kunne forutsi hvem som kan komme til å ta livet sitt.
Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild tok for seg fenomenet sett fra tilsynsperspektiv. Hun poengterte bl. a. at det stilles strengere myndighetskrav nå enn før, og Helsetilsynet vil gå tungt inn i saker der personer tar sitt eget liv, spesielt mens de er pasienter i psykisk helsevern. Hun meinte også at det ser ut til å være for få tiltak for å forebygge sjølskading.
Pasient- og brukerombud Kjell J. Vang inntok det 3. perspektivet og ønska å se problemstillingene fra pasientens og pårørendes synsvinkel. Han hevda at Dahls fokus på at det ikke fins effektive forebyggende tiltak mot suicid, i verste fall kan tolkes som fatalisme. Men heller ikke Vang uttrykte stor tru på at helsetjenesten skal kunne forebygge det meste av sjølmord. Poenget slik Vang så det, er likevel at når pasient eller pårørende tar kontakt og frykter for at liv skal gå tapt, må helsetjenesten ta dette høgst alvorlig og foreta ei forsvarlig vurdering. I tillegg er det nødvendig, når det først er skjedd et suicid, at alle forhold underkastes ei grundig evaluering med tanke på læring og forbedring av rutiner, for i størst mulig grad å minimere muligheten for at tilsvarende skal skje igjen.
I tillegg til Dahl, Kverkild og Vang var overlegene Gaute Nilsen og Jostein Nordvoll samt fungerende klinikkleder Torbjørn Eliasson fra Psykiatrisk klinikk med i møtet. Det var også Tor-Finn Granlund og Paul Georg Skogen, begge assisterende fylkesleger. Adm. dir. Arne Flaat i Helse Nord-Trøndelag (HNT) var til stede det meste av tida.
Det er grunn til å honorere Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger for initiativet til et konstruktivt møte. Pasient- og brukerombudet ga også uttrykk for at en gjerne imøteser tilsvarende initiativ fra de andre psykiatrienhetene i HNT.