OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Av pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Sandra Fahre
Bildet hentet fra: www.istockphoto.com
Mange er de pasienter som har gått forvirret og såret ut av møtet med legen – Hvorfor tar ikke legen meg på alvor? – Hvorfor avviser hun meg på en slik ufølsom måte? Legen på sin side har forsøkt å være løsningsorientert, det er hennes oppgave. Men hun opplever pasienten som lite mottakelig for informasjon. Hun deler av sine kunnskaper, men pasienten er rett og slett vanskelig.
Hvorfor opplever ofte lege og pasient møtet dem imellom så ulikt? Hvorfor gir pasient og lege gjerne to helt forskjellige versjoner av legetimen?
Dette er ikke eksakt vitenskap, men observasjoner og fabuleringer over hundrevis av pasient- og legehistorier som pasient- og brukerombudet har mottatt opp gjennom årene.
Utgangspunktet er ulikt
Gjennom de uker og måneder som har gått fram til legetimen, vil pasienten ha bygd opp forventninger til møtet med legen. I særlig grad gjelder dette når pasienten er henvist til spesialist. Han har fortalt om legetimen når venner og kjente spør hvordan det går. Som regel har han hatt flere kontakter med sin fastlege allerede før henvisningen ble sendt. Tiden har gått, og med den har skuffelsene og plagene gjerne økt.
Legen derimot har en helt vanlig dag på jobben og er kanskje heller ikke spesielt begeistret for disse polikliniske dagene med en uendelig strøm av pasienter. Hun kan være stresset og forsinket, men prøver likevel å være imøtekommende.
Skuffet
Når utgangspunktet for møtet kan være så forskjellig, er det ikke overraskende at det legen har å tilby lett kan skuffe pasientens forventninger. Her oppstår problemet med pasienter som ikke opplever seg hørt, noen opplever at de ikke blir trodd. Det oppstår et gap mellom det pasienten forventer, eller i alle fall håper på, og det tilbudet helsetjenesten gir.
-Dette er ikke noe alvorlig, sier legen, og mener at sykdommen ikke er livstruende. Det er et forsøk på å trøste og hun sammenligner plagene med andre og sykere pasienter. Pasienten på sin side tenker derimot kanskje: - Legen har ikke forstått at jeg i det siste er blitt mye verre. Pasienten kan først og fremst sammenligne med hvordan situasjonen var før, da plagen ikke var der.
Forsøk på humoristisk oppmuntring fra legens side, kan gjerne bli oppfattet som bagatellisering, ja til og med som ondsinnet spøk på pasientens bekostning. De store forventningene til legetimen har dessuten gjort pasienten nervøs. Ikke får han formulert seg slik han hadde planlagt. – Dessuten virket legen bare sånn passe interessert, enda dette er så viktig for meg, kan han tenke.
Bygge bru
Mellom to parter som skal samarbeide, er det sunn fornuft å forsøke å forstå hvordan den andre opplever situasjonen. På samme måte som pasienten trenger legens kunnskaper og engasjement, er legen avhengig av at pasienten samarbeider. Bare når pasienten har tillitt til sin lege, kan samarbeidet bli godt og behandlingen riktig.
Både loven og helsetjenesten selv, understreker at helsepersonell har et særlig ansvar for å skape god kommunikasjon og tillitt. Legen har mulighet til å ta grep om situasjonen og kommunisere med sin pasient på flere måter for å unngå feiltolkinger.
Det er mulig å bygge bru:
• Dersom legen på en eller annen måte får uttrykt at hun ønsker å hjelpe pasienten, er mye gjort. Får legen fram sitt engasjement, vil pasienten bære over med at legen egentlig har for liten tid på hver pasient og vil tenke at legen gjør likevel det beste ut av situasjonen.
• Det vil også hjelpe mye hvis legen sier: - At prøvene og undersøkelsen ikke viser objektive funn, betyr ikke at jeg ikke tror på deg. Det betyr egentlig bare at våre metoder ikke fanger opp alt. Dine plager er like reelle. Det kan være vanskelig for enkelte å erkjenne at kunnskapene og metodene ikke strekker til. Det er imidlertid viktig at legen sier dette, i stedet for å signalisere at det kanskje er hos pasienten problemet ligger.
• Hvis diagnosen er vanskelig å stille, må spesialisten formidle: - Vi gir deg ikke opp! Men systemet er sånn at fastlegen skal følge deg opp, det kan ikke jeg gjøre. Det finnes flere ting vi kan prøve, og kanskje må en annen spesialist se på deg. Slike enkle ord vil gi pasienten følelsen av å ikke stå helt alene, at noen holder et tak.
• Sist, men ikke minst: Pasienten vil få tillitt til den lege som klarer å formidle at hun ikke er likegyldig overfor pasientens plager. Å vise empati, krever ikke nødvendigvis lang tid, men det krever evnen til å se et annet menneske.
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet for Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet for Møre og Romsdal)