Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Denne kronikken ble publisert i Adresseavisen 20.08.09. Den gir fyldig informasjon om Pasient- og brukerombudet i Norge.
Pasient- og brukerombud for mange flere.
Av
I snart ni år har pasientombudsfunksjonen vært lovbestemt. Men allerede i 1984 så landets første pasientombud dagens lys i Nordland. I åra etter fikk vi ei spredning til flere fylker, først sakte, så i et akselererende tempo inntil siste halvdel av 1990-tallet da nesten alle fylka hadde sitt pasientombud.
Det var fylkeskommunene som sjøl etablerte pasientombudsordninga. Samtidig var de ansvarlige for sjukehustjenestene, og pasientombuda ble ei ordning for spesialisthelsetjenesten, den delen av helsetjenesten fylka hadde ansvaret for. Bakgrunnen var erkjenninga av at pasienter trengte en bistandsinstans når tjenestene ble opplevd å svikte, bryte rettigheter og ikke innfri.
Da ordninga ble lovfesta fra 2001, ble virksomhetsfeltet beholdt. Fortsatt skulle brukerne av spesialisthelsetjenester nyte godt av pasientombudas hjelp. Riktignok ble det diskutert om ikke også kommunehelsetjenesten burde bli omfatta. Konklusjonen ble likevel status quo sjøl om lovforarbeidene var klare på behovet for tilsvarende tjeneste i kommunene.
Bildet har imidlertid vært brokete. I Oslo har f. eks. pasientombudet, eller helse- og sosialombudet som det heter der, heilt fra starten vært ei ordning også for brukere av kommunale helse- og sosialtjenester. Og de siste åra har noen kommuner i et par fylker inngått avtaler med pasientombudet om bistand til brukere av kommunale tjenester. Det hører dessuten med til historia at ca. 20 % av henvendelsene til landets pasientombud har dreid seg om kommunene sjøl om pasientombuda ikke har hatt kommunene som virkefelt.
Fra 1. september endres virkeområdet. Ordninga vil omfatte kommunal helse- og sosialtjeneste med noen unntak (f. eks. økonomisk sosialhjelp) i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Pasientombuda blir ikke lenger bare pasientombud. Vi blir pasient- og brukerombud i hvert vårt fylke og i alle fylkets kommuner.
At ordninga bare har vært til for spesialisthelsetjenesten, har egentlig vært meiningslaust. Ingenting tyder på at pasienter i spesialisthelsetjenesten har mer bruk for ombudstjenester enn brukere av kommunale helse- og sosialtjenester. Kanskje tvert imot. Tall hos helse- og sosialombudet i Oslo viser at det har vært flest henvendelser om kommunesektoren.
Endringa ønskes derfor hjertelig velkommen. Pasientombuda har lenge sett behova hos folk for bistand overfor kommunene. Vi har sett slitne brukere og pårørende som ble utsatt for urett, men ikke orka å ta opp sine saker. Vi har erfart manglende samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste og folk som ble kasteballer mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Vi har observert åpenbare brudd på pasientrettigheter, mangel på omsorgsfull hjelp og dårlige system for bedring av kvalitet.
Formålet med pasient- og brukerombudsordninga er todelt. Ombuda skal for det første ivareta den enkeltes behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og sosialtjeneste. For det andre skal vi arbeide for å bedre kvaliteten i tjenestene. Aktuelle helsetjenester som omfattes av arbeidet, er eksempelvis sjukehus, private spesialister, fastlege, legevakt, fysioterapi, psykisk helsevern, heimesjukepleie og sjukeheim. I tillegg kommer kommunale sosialtjenester som brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand / heimehjelp, omsorgslønn, tiltak for rusmisbrukere, avlastning, støttekontakt og botilbud.
Hva kan så ”det nye” pasient- og brukerombudet brukes til? Først og fremst er vi en instans å henvende seg til når en ikke veit hvor en helst bør ta kontakt. Vår erfaring er at mange går seg vill i forhold til klageordninger, tilsynsorgan og offentlig byråkrati, og det kan være vanskelig å vite hvor en skal starte. Å henvende seg til pasient- og brukerombudet kan være ei god løysing. Det er ikke alltid sikkert at det er vi som skal forfølge saka videre, men vi vil i alle fall gi råd, veglede og vise til rett instans.
Pasient- og brukerombudet har dessuten god oversikt over lover, forskrifter og anna regelverk innafor virkefeltet. Når noen lurer på rettigheter og bestemmelser rundt egen situasjon, kan pasient- og brukerombudet være til god hjelp. Også når en meiner rettigheter er brutt til ulempe for seg, kan det være greit å ta opp dette med pasient- og brukerombudet.
Ofte er den som tar kontakt, godt tilfreds med råd og vegledning som gis. Andre ganger er det nødvendig at pasient- og brukerombudet opptrer aktivt på pasientens / brukerens vegne overfor tjenesteytende instans, enten muntlig, i møter eller ved skriftlige henvendelser. Pasient- og brukerombudet vil også kunne bistå mot formelle klageorgan som fylkesmann, helsetilsyn og Norsk Pasientskadeerstatning. Når vi opptrer på vegne av pasient / bruker, skjer det etter fullmakt fra den enkelte. I enkeltsaker vil ikke ombudet gå ut over det pasienten / brukeren ønsker, men prinsipielle forhold kan bli meldt til aktuell tilsynsmyndighet eller tatt opp med tjenesteyter når det er behov for endringer for å bedre kvaliteten. Slike henvendelser gjøres på generelt grunnlag og uten at saka kan spores tilbake til en enkelt pasient / bruker.
Det må til slutt understrekes at pasient- og brukerombudets faglige virksomhet er sjølstendig og uavhengig. Ingen kan instruere pasient- og brukerombudet i hvordan tjenesten skal utøves eller i hvilke oppfatninger en skal ha om forholda i helse- og sosialtjenesten. Sjølstendighet og uavhengighet er avgjørende for den tilliten pasienter / brukere skal kunne ha til ombudets tjenesteutøving.
Fra 1. september har vi altså ei pasient- og brukerombudsordning som er til for mange flere enn hittil. Det er bra. Men fortsatt fins brukergrupper som ikke er omfatta. Det kan det bli forandring på etter hvert. Og om noen er i tvil om hvorvidt ens egen situasjon er noe for pasient- og brukerombudet, kan det være lurt å ta kontakt likevel. Vi gjør det vi kan for å gi fornuftige råd og god vegledning.