OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Trønder-Avisa publiserte 28.01.10 kronikken "Får ikke pasienter hjelp?" av pasient- og brukerombud Kjell J. Vang i Nord-Trøndelag. Kronikken er et tilsvar til kronikk i samme avis 21.01.10 av lege Tore Liljedahl Sandanger. Nedafor gjengis Vangs kronikk i sin heilhet.
Får ikke pasienter hjelp?
Av Kjell J. Vang, pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag.
I T-A 21. januar er kronikk (”Pasienter får ikke hjelp”) av lege Tore Liljedahl Sandanger publisert. Noe av innholdet fortoner seg for en som gjennom mange år har jobba med pasienters rettigheter, som snurrige øvelser. Andre ting er lettere å følge ham i.
Jeg kommenterer noen av raritetene først. Sandanger påstår at pasientrettighetslova ble vedtatt i 2004. Det er feil. Stortinget fatta vedtak i 1999, og lova trådte i kraft 01.01.2001. Det er kun noen få forhold som ble iverksatt fra 2004.
Videre skriver Sandanger at pasientene skal få tilbud et anna sted hvis ikke helsehjelpa gis innen en ”avtalt” frist. Det er også feil. Slike frister inngås det ikke avtaler om. Fristene fastsettes derimot av spesialisthelsetjenesten ut fra ei individuell vurdering av når hjelpa seinest må gis for at det skal være forsvarlig. Derfor får noen tildelt en behandlingsfrist et stykke fram i tid mens andre får kortere frist. De som det ut fra ei faglig vurdering haster mest med, skal slippe til tidligere enn de som har et problem som kan vente.
Sandanger hevder at det tidligere var NAV som forvalta pasientrettighetene, og at dette nå er overlatt til HELFO, et organ i Helsedirektoratet. Det er også feil. HELFO pasientformidling, tidligere NAV pasientformidling, forvalter ikke pasientrettighetene som sådan, bare et lite utsnitt av dem, nemlig det som skjer når pasienters individuelt fastsatte behandlingsfrist overskrides.
I tillegg bruker Sandanger begrep som ikke er aktuelle. Det fins f. eks. ingen ventelistegaranti lenger. Hans bruk av sammenstillinga ”fristbrudd på ventelistegaranti” er derfor meiningslaus.
Sandanger meiner at pasienter kjenner for lite til sine rettigheter og at helsetjeneste og helsepersonell er for dårlige til å gi tilstrekkelig informasjon. Da kjenner jeg at jeg så smått begynner å bli litt mer enig. Som pasient- og brukerombud erfarer jeg titt og ofte at heller ikke helsepersonell, verken offentlige eller private, kjenner pasienters rettigheter godt nok. Da er de dårlig rusta til å informere pasienter.
Pasientrettighetslova handler, som jeg håper at i alle fall Sandanger veit, om mye mer enn rett til behandling et anna sted når individuell behandlingsfrist brytes. Lova gir også tidsfrister for vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten, rett til ny vurdering ved et anna sjukehus når en ikke er fornøyd med vurderinga en har fått, rett til valg av sjukehus, rett til individuell plan og rett til sjuketransport.
Pasienters og pårørendes rett til medvirkning og informasjon er regulert av lova. Det er gitt samtykkebestemmelser i et heilt kapittel, og det neste kapitlet regulerer bruk av tvang når pasient ikke er samtykkekompetent. Rett til innsyn, retting, sletting og sperring i journal omfattes, og barns rettigheter er ivaretatt. Det er gitt klageregler som gjelder når rettigheter blir brutt, og ett kapittel omhandler pasient- og brukerombudsordninga.
Sandanger vil framstå som forsvarer av pasienters rettigheter ved fristbrudd. Men han blir upresis og vanskelig å forholde seg til når han sauser sammen lovbestemte rettigheter, økonomiske virkemiddel og offentlig og privat helsetjeneste. Jeg har heller ikke holdepunkt for å slutte meg til hans antydning om at offentlige sjukehus fortier relevant informasjon når individuell behandlingsfrist er brutt. Hvis dette er korrekt, er det svært alvorlig. Det er rett og slett brudd på norsk lov.
Uansett, det er dette som gjelder: Når spesialisthelsetjenesten (sjukehus eller private spesialister) vurderer en mottatt henvisning, avgjøres det om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Hvis slik rett innvilges, blir det fastsatt en individuell behandlingsfrist, en dato for når helsehjelpa seinest skal gis. Informasjon gis til pasienten sammen med opplysning om klagerett, om rett til valg av sjukehus og om hva som kan gjøres ved evt. fristbrudd.
Det skal i sannhetens navn sies at pasienter ofte får tilbud langt tidligere enn fristen. Dersom pasienten syns fristen er satt for langt fram i tid, kan helsetjenesten anmodes om å sette en tidligere frist. Hvis anmodninga ikke tas til følge, kan det klages til Helsetilsynet i fylket.
Når fristen overskrides uten at helsehjelp er gitt, kan pasienten henvende seg til HELFO pasientformidling (tlf. 81533533) som i løpet av kort tid skaffer helsehjelpa, kanskje ved anna sjukehus, kanskje privat, eller kanskje i utlandet hvis det ikke fins kapasitet i Norge.
Enhver pasient har dessuten rett til å velge sjukehus. Valgretten gjelder offentlige sjukehus eller private som har avtale med et regionalt foretak som gir pasienter slik valgrett. Retten til valg av sjukehus blir antakelig for lite brukt. Mange pasienter ville fått helsehjelp tidligere hvis de hadde benytta valgretten. Det kan være stor forskjell på kapasitet og ventetider ved ulike sjukehus. Hjelp til å velge og oversikt over ventetider får pasienter ved å ringe tlf. 80041004 eller ved å besøke www.sykehusvalg.no.
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal)