OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
En mor ringer til Pasient- og brukerombudet i Vestfold. Hun lurer på hva hun skal gjøre når hun og hennes fraskilte mann er uenige om hviken behandling som er best for deres felles barn som har en kronisk lidelse. Vi informerer henne om de nye bestemmelsene i pasientrettighetsloven.
Begge foreldrene skal som utgangspunkt gi samtykke til helsehjelp for felles barn. Men noen ganger er dette vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor er pasientrettighetsloven § 4-4 gitt en tilføyelse som gjelder fra 1. mai 2010.
Nå trenger bare en av foreldrene gi samtykke der helsehjelpen er en del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, og der kvalifisert helsepersonell mener at helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.
Der helsehjelpen er en del av den ordinære og daglige omsorgen for barnet, som feks ved behandling av skrubbsår, øreverk, influensa og så videre, har det lenge vært gjeldene praksis at samtykke fra en av foreldrene er nok. Nå er dette regulert i pasientrettighetsloven § 4-4 bokstav a. Det er den forelderen barnet er sammen med som kan gi samtykket, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller hver for seg, og uavhengig av forelderen har del i foreldreansvaret eller ikke.
Når det gjelder pasientrettighetsloven § 4-4 bokstav b, om at helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade, så regulerer dette situasjonen der foreldrene er uenige i om barnet skal ha helsehjelp. Dette kan også være situasjonen ved familiekonflikter, overgrep, vold og lignende, eller der det ikke lar seg gjøre å få tak i en av foreldrene. I denne situasjonen kan en av foreldrene gi samtykke alene, forutsatt at denne har del i foreldreansvaret, og at barnet kan ta skade av å ikke få helsehjelpen.
Avgjørelser i slike saker kan klages til Helsetilsynet etter reglene i pasientrettighetsloven kap. 7.
Og alminnelige regler om begge foreldrenes rett innsyn og og krav på informasjon etter pasientrettighetsloven kap. 3, gjelder som før.
Skrevet av rådgiver Kari Reine
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet for Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet for Møre og Romsdal)